Byfortetting øker behover for støytiltak

28.12.2014      Byfortetting og boligbygging i gul sone og rød sone. Holder det at kommunen i byggesaken presiserer krav til økt fasadeisolering og at boligens soverom skal ligge på boligens stille side? Problemstillingen er økende i de store byene, og aktuell fordi flere av kommunene skal vedta sine langsiktige arealplaner. Bladet Samferdsel offentliggjorde en forskningsrapport på forsommeren 2014. Vi mener at den maner til varsomhet med hensyn til byggetillatelsene. Figuren i denne artikkelen viser at selv om byggetillatelsen krever at soverommet legges til den stille siden, er det mange som vil plaget av støy når området generelt har høy utendørsstøy. Det må mer tiltak til.

 

Forskningsrapporten var et samarbeid mellom TØI og FHI. Formålet med forskningen var å registrere plageomfang og søvnforstyrrelser før og etter at vindus- og fasadetiltak var gjennomført. Analyser av resultatene noen år etter at tiltakene var satt i verk viser at omfanget av plager og søvnforstyrrelser ble varig redusert. Men samtidig dokumenterte undersøkelsen at der hvor utendørsstøyen er høy, er tiltakene ikke tilstrekkelig til at beboerne skal skal få en uforstyrret søvn. Dette er en utfordring som må tas bedre vare på ved tilrettelegging av boligtomter og behandling av byggesaker i våre stadig mer fortettede byer.

Rapporten ble laget av Astrid Amundsen og Ronny Klæboe, TØI og Gunn Marit Aasvang, FHI.

Du kan lese hele omtalen på følgende link hos TØI.

I 2012 ble ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) godt over 1,2 millioner nordmenn utsatt for veitrafikkstøy på 55 desibel (dB) eller mer like utenfor sin bolig. Over 150 000 var utsatt for utestøynivåer på over 65 dB. Søvnforstyrrelser med alvorlige helseplager som en mulig følge … Hundretusener av mennesker sier at de på ulike måter er plaget av veitrafikkstøy utenfor og inne i sine boliger.

Mer eller mindre plagsom støy
Ved et støynivå på 55 dB utenfor boligen, opplevde nesten halvparten (45 %) dette som plagsomt og 10 prosent opplevde støynivået inne i boligen som meget plagsomt («mye» + «voldsomt» plaget).
Ved 65 dB utenfor boligen (rød sone) økte plageomfanget i bolig til 70 prosent plaget, og 20 prosent meget plaget. (se figur 3)

STØY-fig3
Støyplager, helseproblemer …
Respondenter ble spurt om de i løpet av de siste seks månedene hadde hatt helseproblemer som de mente skyldtes henholdsvis støy eller luftforurensning. Rundt 10 prosent av utvalget oppga å ha opplevd helseplager som de mente var forårsaket av støynivået, og rundt 5 prosent at de hadde hatt helseproblemer de mente var forårsaket av luftforurensningen i nærmiljøet (se tabell 1). Totalt 30–40 prosent av respondentene oppga at de var bekymret for hvordan forurensningen der de bodde (støy og luft) ville virke inn på deres helse på lang sikt.
I SSBs levekårsundersøkelse fra 2013, hvor et tilfeldig utvalg av befolkningen ble spurt, oppga rundt 3 prosent av den norske befolkningen at de hadde søvnproblemer på grunn av støy. I vårt utvalg oppga rundt 30 prosent i kontrollgruppen at de opplevde søvnforstyrrelser som følge av støy fra veitrafikken. For tiltaksgruppen ble andelen som oppga at de opplevde søvnforstyrrelser redusert fra rundt 45 prosent før tiltaket til rundt 20 prosent etter tiltaket.
En faktor i boligplanleggingen
Med økt forventet fortetting langs trafikale knutepunkt i byer og tettsteder er det viktig med økt fokusering på lokal forurensning (støy/luftforurensning) som kan bidra til helseproblemer og generelle plager. Støyplage og søvnforstyrrelser er godt dokumenterte virkninger av støy. Videre er det gjennomført flere studier som kan tyde på at høye nivåer av trafikkstøy kan bidra til forhøyet blodtrykk og hjerte- og karsykdommer.
Å forebygge søvnforstyrrelser som følge av støy er viktig, siden utilstrekkelig søvn er forbundet med en rekke negative konsekvenser både for mental og fysisk helse. Fortettingen vil kunne medføre at en økt andel av befolkningen utsettes for høye støynivåer. Det blir derfor viktig å planlegge bygging av nye boliger slik at så mange av boenhetene som mulig får tilgang til stille side og nærliggende reaksjonsområder, og slik at fasader og vinduer blir godt støyisolert.
For øvrig kan tiltak som reduserer støynivået fra selve støykilden bli mer aktuelle nær og i boligområder. Slike tiltak kan dreie seg om reduksjon av kjørehastighet, parkeringsregulering, støysvake vegdekker og restriksjoner på tungtrafikk om natten slik de har i Sveits.

 

Gå til nyhetsoversikt

 

 

 

Sleepless_600_v2

Vanskelig å få sove om du bor i område med mye støy, uansett de vanlige tiltakene som gjøres i boligen. Dette er et varsku til byplanleggere og reguleringsmyndigheter i disse byfortettingstider. Søvnforstyrrelser har ofte helsekonsekvenser, slik at helsevesenet til slutt sitter med regningen for dårlig planlegging.